Kjønnsfordeling av styremedlemmer i aksjeselskaper – hvordan ligger vi an nå?

Kjønnsfordeling av styremedlemmer i aksjeselskaper – hvordan ligger vi an nå?

De nye reglene for kjønnsrepresentasjon i styrer i norske aksjeselskaper ble tilføyd i aksjeloven §§ 6-11 a og b med virkning fra 1. januar 2024. Påheftet lovbestemmelsene er forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak, hvor angivelse av de nærmere «trinnene» for implementering av kjønnsbalanse i aksjeselskaper fremgår av § 2. I skrivende stund gjelder kravene om kjønnsbalanse for selskaper med drifts- og finansinntekter som er større enn 100 millioner kroner, eller som har flere enn 50 ansatte. Reglene gjelder kun for styrer på mer enn to personer. I løpet av juli 2028 vil kravet gjelde for virksomheter med over 70 millioner i inntekter eller over 30 ansatte. Kravene gjelder ikke for ansattrepresentanter – kun for eiervalgte styremedlemmer.

Per dags dato er det nesten 11 000 norske selskaper som er omfattet av de gjeldende kjønnsbalanseregler. Etter en oversikt fra Proff Forvalt er det kun ca. 85 % som oppfyller kravene. Dette innebærer at nesten 1 700 foretak i prinsippet står i fare for å bli oppløst grunnet sin manglende etterlevelse av reglene. Ved neste «oppjustering» av terskelverdiene antas det at ca. 22 % av foretakene ikke vil oppfylle kravene – samtidig som rett over 20 000 foretak vil være omfattet av reglene.

Ved utarbeidelsen av forarbeidene til de nye kjønnsbestemmelsene var styrene i norske aksjeselskaper fordelt med 20 % kvinner og 80 % menn. For daglig leder-rollen var det 17,3 % kvinner og 82,7 % menn. Mellom 2004 og 2009 økte andelen kvinnelige styremedlemmer med 2 prosentpoeng fra 15 til 17 %. Fra 2009 til 2022 økte den fra 17 til 20 %. Departementet hadde som mål å få en «jevnere»  og «vesentlig bedring» av kjønnsbalansen i norske styrer.

Forvalt sin oversikt viser at det nå er ca. 40 % kvinner i norske styrer. Dette er en tilnærmet dobling av tilstanden fra 2022, og den mest markante økningen av kvinnelige styremedlemmer i Norge noensinne. Fordelingen av kvinnene i ulike aldersgrupper viser at det er flest kvinnelige styremedlemmer mellom 45-59 år, tett fulgt av 30-44 år og 60-74 år. Det er like mange kvinnelige styremedlemmer over 75 år som det er mellom 18-29 år. Oversikten viser også at det er flere kvinnelige enn mannlige styremedlemmer under 17 år. Oversikten over aldersfordelingen på den mannlige siden viser bortimot identiske tendenser som den kvinnelige, bare med jevnt over høyere prosenttall.

Ordningen med regler om kjønnsbalanse er bygget på forutsetningen om en 40%-representasjon av hvert kjønn dersom selskapet er innenfor de angitte tersklene. Dette synes ved blant annet at styrer på 7 medlemmer kan ha maksimalt 4 av samme kjønn, eller at styrer på 8 medlemmer kan ha maksimalt 5 av samme kjønn. Slikt sett kan det virke som at lovgivers formål med reglene fullt ut er oppfylt. Samtidig er det ca. 15 % av selskaper som i dag ikke oppfyller kravene, og det er sannsynlig at dette dreier seg om styrer som mangler kvinner. Lovgiver antok i forarbeidene at av de 7 900 styreverv som måtte endres for å komme inn under det gjeldende regelverk, måtte 97 % av disse fylles med kvinner.

Fremover vil det være viktig for selskaper å etterleve de gamle og nye terskelverdiene som vil tre i kraft i 2026 og 2027. På denne måten vil målet om mer likhet i kjønnsrepresentasjonen i styrer bli oppfylt.