Satser du utenlands, blir du fort kriminell

Det er lett å bli kritisk når man leser om arbeidslivskriminalitet – utenlandske selskaper i Norge som forsøker å unndra seg skatter og avgifter, eller som tar for lett på HMS-regelverket.

Men jeg har grunn til å tro at mange av disse selskapene ikke har onde hensikter. De tar rett og slett for lett på formalitetene som må være på plass når man opererer i et fremmed land.

Sender for eksempel en utenlandsk bedrift byggearbeidere til Norge, kreves det norsk organisasjonsnummer, registrering i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og D-nummer for de ansatte. Glemmer man dette, kan konsekvensene bli alvorlige.

Som internasjonale regnskapsførere ser vi at bevisstheten rundt slike krav varierer stort. Mange kunne stått i betydelige problemer om de ikke fikk hjelp – av oss eller andre. Oppgavene er ikke nødvendigvis kompliserte, men de er ofte tidkrevende og vanskelige å forstå utenfra.

De samme utfordringene møter norske bedrifter som skal inn i nye markeder. Hvert land har sine egne regler og regnskapsstandarder. Akkurat nå innføres det nye krav til e-faktura i Tyskland. I Sveits må alle utgående fakturaer ha en QR-kode. I Danmark må ERP systemet være sertifisert, og hvis du har virksomhet i Panama må du ikke glemme impresora fiscal. Det finnes omtrent like mange systemer som det finnes land.

Når en bedrift går inn i et nytt marked, er det sjelden regnskapsreglene som står øverst på agendaen. Markedsføring, salg og distribusjon får ofte all oppmerksomhet. Men regnskap og regelverk kan fort bli en hodepine – og i verste fall en felle.

Som i mange deler av livet er det mye å vinne på å gjøre ting riktig fra starten. Det siste man ønsker i en internasjonal satsing, er tidkrevende og kostbare konflikter med myndighetene rundt moms, skatt, arbeidsforhold eller rapportering.

Vår klare anbefaling er å ha regnskap og etterlevelse på agendaen allerede før man går utenlands. Gode forberedelser kan forhindre at du havner på feil side av loven – uten å mene det.