Eiendomsskatt - Dette må eiendomseiere vite om reglene og skattegrunnlaget

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som bygger på eiendommens verdi – ikke eierens situasjon. Reglene er detaljerte og for mange vanskelig å få oversikt over. Her får du en enkel gjennomgang av de viktigste rammene for når og hvordan eiendomsskatt kan ilegges.

Eiendomsskatt er et inngrep – derfor stilles det strenge krav

Å ilegge eiendomsskatt er et inngrep i eiendomsretten, som er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Skatt er ikke ulovlig i seg selv, men myndighetene må følge klare regler:

• Skatten må ha hjemmel i lov.
• Lovgrunnlaget må være tilgjengelig, presist og forutsigbart.
• Dette følger både av EMK og av Grunnloven.

Med andre ord: Kommunen kan ikke ilegge eiendomsskatt uten å holde seg strengt innenfor lovverket.

Kommunen bestemmer om det skal innføres eiendomsskatt

Det er kommunen som avgjør om den vil skrive ut eiendomsskatt. Skatten beregnes som en promillesats av eiendommens markedsverdi.

Loven setter klare rammer for hvordan dette kan gjøres:

• Hvilke eiendomstyper som kan beskattes
• Hvilke eiendommer som skal ha obligatorisk fritak
• Hvilke frivillige fritak kommunen kan gi
• Minimums- og maksimumssatser for skatten
• Mulighet for bunnfradrag
• Hvor mye satsen kan økes fra år til år
• Frister for utskriving

Summen er at kommunens handlingsrom er stort, men ikke grenseløst.

Slik fastsettes skattegrunnlaget

Skattegrunnlaget er verdien kommunen legger til grunn når eiendomsskatten beregnes. Hovedregelen er:

• Verdien skal tilsvare omsetningsverdien ved fritt salg.
• Eiendomsskatten beregnes av 70 % av markedsverdien.

Dette betyr at eiendomsskatten aldri beregnes av full markedsverdi, men av en reduksjonsfaktor fastsatt i lov.

Allmenn taksering hvert tiende år – med mulighet for justeringer

Kommunen skal taksere alle eiendommer minst hvert tiende år. Etter det kan kommunen:

• Enten la taksten stå i inntil tre år ekstra
• Eller kontorjustere taksten (maks 10 % per år)

Kontorjustering betyr en ren prosentvis oppjustering, uten ny befaring. Det gir kommunen fleksibilitet, men med klare grenser.

Boliger kan verdsettes etter formuesgrunnlaget

For boliger finnes en forenklet alternativ metode: kommunen kan bruke formuesgrunnlaget fra Skatteetaten i stedet for egen taksering. Dette er verdien som allerede er brukt ved fastsettelsen av formues- og inntektsskatt.

For mange kommuner er dette et praktisk og mindre ressurskrevende alternativ.