Skatte- og MVA-perspektiver i en verden preget av geopolitiske spenninger

Den nylige samtalen mellom president Trump og president Zelenskyj i Washington DC den 28. februar 2025 har skapt fornyet oppmerksomhet rundt potensiell handelsproteksjonisme, og da særlig muligheten for nye toll- eller importrestriksjoner på leveranser mellom USA og EU. Dersom slike tiltak innføres, kan dette få direkte konsekvenser for skatte- og avgiftssystemer internasjonalt, med ringvirkninger som også vil merkes i Norge. Det er fortsatt uklart hva slags politikk som vil bli ført i kjølvannet av samtalen, men det er relevant å belyse hvordan internasjonal selskapsbeskatning og merverdiavgift (MVA) kan påvirkes, og hvilke mulige tilpasninger Norge kan gjøre for å ivareta norske interesser.

Skatte- og MVA-perspektiver internasjonalt

En viktig del av bildet er hvordan skatte- og avgiftspolitikken kan endres i takt med økende geopolitiske spenninger. Historisk sett har handelskonflikter og proteksjonisme ført til at en rekke land øker eller justerer avgifts- og skattenivåer. OECD (2024, OECD Economic Outlook) [1]  påpeker at land som rammes av tollhindre, kan respondere ved å justere finanspolitikken, inkludert selskapsbeskatningen, for å kompensere tapte inntekter fra handelsstrømmer. Dette innebærer at EU-land, som kan oppleve redusert import fra USA eller høyere tollsatser på importerte råvarer, kan vurdere å øke selskapskatten eller innføre nye inntektsmodeller for å dekke budsjettunderskudd som oppstår.

I Europa kan merverdiavgift (MVA) benyttes som et politisk virkemiddel for å stimulere eller dempe visse sektorer, selv om det vanligvis medfører lovgivningsmessige hindringer og må overholde EU-direktiver. Lovgivere gjennomfører tidvis midlertidige justeringer av MVA for utvalgte bransjer som en reaksjon på endringer i globale markeder eller handelsregimer. Dersom USA skulle innføre spesielle restriksjoner på europeiske varer, kan EU vurdere målrettede MVA-tiltak, blant andre alternativer, for å verne innenlandske produsenter, øke lokal etterspørsel og håndtere høyere importkostnader.

Samtidig kan økende spenninger mellom USA og Europa føre til at selskaper justerer forsyningskjedene for å unngå betydelige tollsatser, for eksempel ved å flytte produksjon eller investeringer til andre regioner. Slike omlegginger kan igjen virke inn på skattegrunnlaget i de enkelte land og føre til at myndigheter utformer konkurransedyktige, men robuste skattesystemer som støtter lokal næringsvirksomhet og sysselsetting.

Konsekvenser for skatt og MVA i Norge

Selv om Norge ikke er direkte involvert i en eventuell handelskonflikt mellom USA og EU, kan vår åpne og eksportrettede økonomi bli berørt på flere måter. I Finansdepartementets Perspektivmelding (2024) [2] trekkes det frem at nedgangen i petroleumsaktivitet krever økonomisk diversifisering og vektlegger behovet for innovasjon og produktivitetsvekst for å opprettholde økonomisk stabilitet. Dette indikerer at norske næringer som olje, sjømat og forsvar har høy eksponering mot globale konjunkturer, og at det kan oppstå press på norske myndigheter for å styrke disse næringenes konkurranseevne gjennom skattelettelser eller nye fradragsordninger.

En mulig konsekvens er at selskapsbeskatningen tilpasses for å sikre at norske eksportbedrifter ikke blir for hardt rammet dersom viktige handelspartnere innfører nye importhindre. Tidligere erfaring har vist at når eksportrettede næringer rammes av toll eller andre avgifter utenfra, kan myndighetene svare med justeringer i form av eksempelvis reduserte arbeidsgiveravgifter i utsatte områder eller midlertidige skatteinsentiver for innovasjon og eksportrettede investeringer.

Et særskilt område der eventuelle handelskonflikter og global usikkerhet kan få betydning, er for norsk petroleumsvirksomhet. Petroleumsskatteloven ilegger såkalt petroleumsskatt som skattlegger leting, utvinning og foredling av olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, og kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt. Formålet er at en større del av profitten fra ressursutvinningen skal tilfalle fellesskapet. Dersom globale spenninger, som dem mellom USA og Ukraina, påvirker oljeprisen og dermed inntektsgrunnlaget for petroleumssektoren, kan dette i neste omgang påvirke statens samlede skatteinntekter. I perioder med langvarig nedgang i oljeprisen eller mer ustabile energimarkeder kan norske myndigheter vurdere justeringer i petroleumsskattesystemet for å sikre at det både er attraktivt å investere i norsk sokkel og samtidig gir en rimelig avkastning til staten. Et slikt grep har blitt diskutert gjentatte ganger når oljeprisen har vært svært volatil, og kan igjen bli aktuelt dersom handelsrestriksjoner eller geopolitiske endringer påvirker etterspørselen etter olje og gass. [3]

Når det kommer til MVA, vil også norske myndigheter kunne vurdere å justere regelverket dersom eksterne forhold skulle forstyrre store deler av eksporten. Skulle Norge møte økte tollsatser i viktige markeder, kan et alternativ være å stimulere innenlandsk økonomi gjennom målrettede MVA-justeringer. Dette kan omfatte midlertidige MVA-kutt for bransjer som er spesielt sårbare, eller differensierte satser for å fremme norskproduserte varer. Samtidig må man vurdere følgene for statens inntekter og sørge for at man ikke bryter med EØS-regelverket.

Det er verdt å merke seg at den norske økonomien er robust og normalt tåler en viss grad av handelsrestriksjoner uten å respondere med like tiltak. Historisk har norske myndigheter ofte prioritert å bevare et åpent marked, og har sjelden tatt til orde for mottiltak av proteksjonistisk art. På lengre sikt kan dette bidra til en mer stabil og forutsigbar handelspolitikk, der næringslivet vet at norske rammebetingelser ikke umiddelbart skifter i takt med internasjonale konflikter.

Avsluttende refleksjoner

På tross av de geopolitiske spenningene er det ikke sikkert at det kommer noen umiddelbar effekt på skatte- og avgiftspolitikk i verken USA, EU eller Norge. Samtalen mellom Trump og Zelenskyj kan like fullt være et signal om økende geopolitiske utfordringer, og i et slikt klima er det viktig for både næringsliv og myndigheter å holde alle muligheter åpne.

For norske bedrifter kan det være lurt å allerede nå vurdere scenarioer der man møter økt usikkerhet, både gjennom potensielle endringer i internasjonale MVA- og tollsatser og gjennom mulige justeringer i nasjonale skatte- og avgiftsregimer. Å opprettholde konkurransekraft vil ikke nødvendigvis kreve at Norge innfører de samme proteksjonistiske tiltakene tilbake, men det kan innebære en nyansering av eksisterende avgifts- og skatteordninger.

Om verden faktisk går inn i en mer proteksjonistisk fase, eller om vi snarere får en periode med nye handelsavtaler og et styrket internasjonalt samarbeid, gjenstår å se. Det viktige er at norske beslutningstakere og bedrifter er forberedt, og at man kjenner til både risikoene og mulighetene som kan oppstå når geopolitiske begivenheter påvirker handelsflyt, skattegrunnlag og avgiftsregimer. 

* Artikkelen er skrevet for informasjon og diskusjon og tar ikke stilling til eventuelle politiske konklusjoner.

[1] OECD (2024), " OECD Economic Outlook": https://www.oecd.org/en/publications/oecd-economic-outlook-volume-2024-issue-2_d8814e8b-en.html

[2] Finansdepartementet (2024), "Perspektivmeldingen": https://www.regjeringen.no/contentassets/7400c9d08a5543b8912fbf700f3344fd/no/pdfs/stm202320240031000dddpdfs.pdf      

[3] Najonalbudsjettet 2024: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-ls-20232024/id2998665/